Kirkekaffe

Søndag er kirkedag, også i Ukraina. I dag har jeg vaert med pastor Alexander på kirketurne i landsbyer rundt Odessa. Vi var på to gudstjenester + en velsignelse av et hjem, som i realiteten ble en tredje gudstjeneste. Hver av de tok godt over en time. Etter hver av de var det også kirkekaffe - ikke bare saft og kjeks, men et skikkelig maaltid. Ikke dumt egentlig. Sosialt og trivelig. Hver gang var også vin en del av måltidet. Vertskapet skjenker i, og jeg tar høflig imot (virker som om vin er en viktig greie i kulturen). For min del er det forøvrig mer enn nok med ett lite glass. Egentlig hater jeg å drikke vin. Det er noe med smaken som gjør det en pine å få ned. Da er det godt å ha noe mat å "skylde" vinen ned med - spesielt krydret mat tar bort noe av den elendige vinsmaken.
På to av tre kirkekaffeer gikk dette greit. På den tredje serverte de fisk og sjømat til vinen. Jeg har benyttet samme taktikk på sjømat som på vin, bare omvendt. Her befant jeg meg i skikkelig kattepine. Jeg ba verten skjenke veeeldig lite. Han smilte og fylte det store glasset godt opp. En annen ting er at jeg har lav terskel før vinens virkning slår inn - det kjenner Olav til... Da jeg hadde presset ned dette glasset forsøker denne velmente mannen for en hver pris aa fylle i mer vin. Eneste måte å slippe unna var å gjemme glasset under bordet, og smile overbaerende. Jeg var svimmel nok som det var. På vegne av alle utlendinger fikk jeg noen gloser i hvor beskjedne vi er i drikkingen - til alles store fornøyelse. Den får jeg vel leve med.