Prester og salmesang

Noen ting er likt uansett hvor man kommer: McDonalds, irritasjon over varmeovner som lager pipelyder, og prester som samles til fellesskap. Jeg har lyst til å løfte frem den siste. I løpet av min korte prestekarriere har jeg vært med på en del prestesamlinger. Flest prestekonventer i prostiet, men også på stiftsmøte for hele bispedømmet. Fellesnevnere er eldre menn i snippkrage, høflig konversering men gjerne med en teologisk diskusjon, men ikke minst ekstrem salmesang. Med ekstrem mener jeg ikke nødvendigvis trestemt, eller spesielt vakker sang (som det dog ofte er), men volum! Eivind Skeie er foreløpig den som sitter med vandrepokalen her.
Denne uken har det vært pastorkonferanse her i Odessa, og undertegnede fikk være med. Pastorene i DELKU (deutsche evangelische lutherische kirche ukraina, eller noe slikt) er en blanding av tyskere og ukrainere. Noen snakket tysk, noen russisk/ukrainsk, og ca halvparten begge deler. Når det gjelder salmesang går annethvert vers på tysk og russisk. Da er det som i Norge, sterk salmesang, men litt forskjellig hvem som synger. Man mumler med så godt man kan på det som var på et fremmed språk, og gir virkelig jernet på sitt eget. Det er forøvrig ikke så viktig om man treffer tonen. Ah, hvilken herlig forsmak på den multikulturelle lovsangen i himmelen!