Romania

Sammen med noen andre fra Ukraina, har jeg akkurat kommet tilbake etter noen dager i Romania på konferanse. Det var i regi av Mentorendienst Osteuropa fra Tyskland. Her treffes kristne (hovedsakelig lutheranere og baptister) til åndelig fellesskap, undervisning og veiledning. Når folk fra 13 forskjellige nasjoner er på samme sted, og bare et fåtall snakker fellesspråkene engelsk/tysk, er det en liten utfordring med tolkningen. De kristne romanierne sier: I himmelen vil alle snakke ungarsk, fordi det tar en evighet å lære det.
Romania er forøvrig et interessant land. Et par hakk rikere enn Ukraina, noe landsbyene bærer preg av. Dog er veiene fulle av hester og sleder, stundom er det flere hestesleder enn biler. Til forlystelse og forergrelse.

Roser

Odessa har en vennskapsby i Tyskland, Regensburg i Tyskland. I forbindelse med "bydagen" 2.september kom en delegasjon fra Regensburg hit. På forhånd hadde Überburgermeisteren sendt en gave til den lutherske kirken: 150 roser fra Tyskland. Kirken hadde egentlig ikke et opplagt sted å plante dem, og 15 av dem ble gitt til kirken i Petrodolina. Der var det kun to av dem som overlevde den tørre sommeren. Det kom så en forespørsel fra Regensburg om en delegasjon kunne komme og overvære åpningen av den nye "rosehagen" i Petrodolina. Det var de fremste folkene i Regensburg, ledet av borgermesteren selv, noen viktige folk fra Odessa og et tysk musikkorps. Forespørselen var på om kirken kunne skaffe lunsj til 60 personer. Vel på grunn av praktiske utfordringer ble avtalen 30 personer - korpset måtte finne på noe annet. Pastor Alexander måtte ordne i stand, og få laget et skilt som viste blomsten(e) som var gitt fra Tyskland.
Vel, det ble faktisk en riktig trivelig stund, der en halvbeklemt borgermester takket for gjestfriheten. Den tyske delegasjonen viste stor interesse for kirken og for arbeidet som drives der, og gav en stor gave til arbeidet (mye større enn de 15 rosene). Det er derfor på sin plass med ros og takk tilbake til Regensburg for dens generøsitet!

Bjørner

Jeg begynte å tenke på noen naturfilmer jeg har sett fra USA og Canada, der bjørner står mitt i fossefall og stryk for å fange laks som hopper oppover. En enkel måte å skaffe seg et herremåltid, på bekostning av en fisk som var på feil sted til feil tid. I Ukraina kan vi bytte ut bjørnene med politimenn, laksen med bilister, og stryket er rundkjøringene utenfor Odessa. Der flokker politiet seg for å se om noen tar et ulovlig filskifte i et komplisert veikryss. Blir mann tatt kan man velge mellom 250 grivna i bot eller 100 grivna i lomma på politimannen. En kveld så jeg fire patruljebiler stå i et og samme kryss. Skitt fiske!