Mot alle odds

På søndagsskoleseminaret kom det noen jenter fra en annen landsby. Alle var mellom 14 og 17 år, og drev på med søndagsskolearbeid og ungdomsarbeid av svært høy kvalitet. Mange barn og unge er innom gruppene deres. Dette skjer mot alle odds. I denne landsbyen er det ingen luthersk menighet, men pastor Alexander besøker dem omtrentlig en gang i måneden. Jentene har ikke fått mer opplæring enn gjennom søndagsskole og sommerleirer. Utfordringene står i kø. Jevnlig er det noen av deltakerne som må slutte fordi foreldrene nekter dem å komme. De spurte en gang en ung gutt hvorfor han hadde sluttet å komme, hvorpå han svarte: "Din tro er ikke bra for meg". Den ortodokse kirken på stedet er på hugget med å stemple dette ungdomsarbeidet i den lutherske kirken som en sekt. Selv har de ikke noe barne/ungdomsarbeid, og den lokale presten har to ganger forsøkt å gi jentene penger for at de skulle legge arbeidet under den ortodokse kirken. Mot alle odds, til tross for baktaling og motgang, blomstrer ungdomsarbeidet på de utroligste steder. 2 Kor 6,3-10!

Landsbyliv

Denne helga var jeg med en gjeng unge mennesker på seminar for søndagsskole ledere (og potensielle ledere). Det fant sted i en liten landsby, langt utenfor allfarvei. To og en halv times kjøretur fra Odessa, derav en time på særdeles humpete vei. Her fant noen tyskere ut at de skulle bygge en landsby for tyskættede flyktninger fra Kashakstan.
Det gjør godt i kropp og sjel å få noen dager bort fra storbyen, spesielt nå som våren for alvor har gjort sin inntreden. Å våkne til hanegal, ikke til bilalarmer. Å høre fuglekvitring i stedet for tuting fra biler. Å ha kuer (også kjent som kyr), høner, katter, hundevalper og en kalkun som tusler rundt husene. Kalkunen så sitt eget speilbilde i bilen vår, og begynte derfor en intens hakking på den andre kalkunen, til forlystelse og irritasjon.
I denne landsbyen er det imidlertid stor fattigdom. Det er lite å gjøre, og fint tungvindt å besøke omverdenen. Det var godt å være der for en helg, men den pulserende storbyen er nok å foretrekke for min egen del.

Påske

Siden sist har jeg rukket å feire påske. Det var veldig kjekt å ha min gode venn Eystein på besøk i den anledning. Han fikk vært med på både påskemåltid skjærtorsdag, økumenisk langfredagsgudstjeneste i den katolske kirken, påskenatt og påskedagsgudstjeneste.
Her nede brukes den tradisjonelle påskehilsnen flittig, og det går nesten frysninger gjennom en ung kristen nordmann når påskedagsgudstjenesten starter med at presten roper: "Kristus er oppstanden!", og hvorpå menigheten svarer så det runger i veggene: "Han er sannelig oppstanden!"
Så hører det med mye festmat til påsken. Snadder!
Forrige helg fikk jeg med meg påske nr 2, når den ortodokse kirken feirer påske. For folk flest, også de som anser seg som lutheranere, er det dette som er påsken, og vi feiret likså godt påsken en gang til - med gudstjeneste et annet sted, hvor de ikke hadde det den første påsken. Jeg har blitt rikt velsignet med god mat og drikke de siste ukene!