Tilbake i Ukraina

Etter et drøyt år i fedrelandet har jeg atter satt mine bein i Ukraina. Det har blitt på alle måter et varmt gjensyn - dog er det uklart hva som varmer mest: Møtet med gamle venner eller tropevarmen.
De siste ti dagene har jeg bokstavlig talt bodd på stranda, et paradoks for en som blir rastløs etter en halvtimes soling. Nå har omstendighetene vært en barneleir i regi av kirken. Et flott arbeid, utført av flotte mennesker, på et flott sted av laveste kvalitet. Men godt fellesskap og meningsfylt tjeneste veier opp for standarden på overnattingen. Disse leirene vil komme godt utav sammenligning med leirer hvilket som helst annet sted i verden.
Etter denne kommer en tidagers tenåringsleir og deretter en tidagers familieleir. Etter det har Ole Magnus sett nok strand for flere år...

Oslo Lufthavn Torp

Som vanlig lar vi mennesker oss styre av kiloene - og lommeboka. Og for meg var det også denne gangen flyselskapene som presser på. Mens de naturlige valgene av flyselskap tar 20 kg pr passasjer + en uhørt sum pr ekstra kilo, tilbyr lavprisselskapet Wizz Air 32 kg pr snute. For en som tenker å være borte en stund ble dette det mest gunstige. Wizz opererer fra Oslo Lufthavn Torp - noen timer og et par fylker unna hovedstaden. Det virker som om en del flyavganger til Øst-Europa går herfra, og Torp fungerer som en trinnvis overgang mellom kulturene. Allerede på flybussen fra Oslo hørte jeg mer russisk enn norsk. Køkulturen i innsjekkingen (på flyet til Kiev) hadde et ukrainsk preg - med noen frimodige forsøk på å snike. Til og med høytalerstemmen som advarte mot å la bagasje stå igjen alene snakte på norsk, engelsk og russisk. En annen uviktig detalj var at flighten hadde fått ny avgangstid på oversiktstavla - 45 min tidligere. Kanskje var den avgjørende for at vi kom oss av gårde akkurat på tida? NSB og Norwegian: Se og lær!