Sykdom og vennskap

De siste dagene har jeg pådratt meg en forkjølelse. Ikke noe store greier, men slik jeg ofte har for vane har min stemme også forsvunnet. Dette gjør at det virker som en svært alvorlig situasjon på mine ukrainske venner. De siste to dagene har jeg latt meg fascinere av hvor behjelpelige alle er for at jeg skal bli frisk. En gav meg pakke med c-vitaminer og tablett mot tett nese, en gav meg to pakker med papirlommetørkler, en gav meg tyggetabletter mot sår hals, en presset i meg te med honning, og sist men ikke minst en god venn som er lege som anbefalte salve til utvortes bruk, i tillegg til oppfølging pr telefon.
Det er godt med venner som bryr seg! Jeg begynner også å forstå hvorfor det ligger et apotek på hvert gatehjørne i Ukraina.

Fattig, fattigere, fattigst

Hvor mye trenger vi egentlig i inntekt for å leve? Svaret er oftest: Litt mere. Spesielt inntekten til yrkesgruppen prester/pastorer har naturlig nok interessert meg den siste tiden. I Bergen kjenner jeg flere representanter for presteforeningen, og der er budskapet: Lønnsutviklingen for prester har fremdeles en vei å gå - prestelønna henger stadig etter andre yrkesgrupper med like lang utdanning. Her nede har jeg blitt kjent med noen tyske prester som jobber i Ukraina for 2-3 år. De rister på hodet over at deres lønn er nesten halvparten hva de får i Tyskland. Disse tjener imidlertid fem-seks ganger så mye som deres ukrainske kollegaer. Sist helg var jeg på konferanse, der også flere deltakere fra Moldova deltok. En pastor i Kisjinow (hovedstaden) tjente vel halvparten av hva de gjør i Ukraina. Pastoren fra en liten landsby i Moldova tjente rett og slett ingenting (han og hans familie levde på gaver fra andre fattige menighetsmedlemmer, og på det de dyrket i hagen). Hvor mye trenger egentlig du?
Ha en fin 1.mai!