De siste dagene har jeg pådratt meg en forkjølelse. Ikke noe store greier, men slik jeg ofte har for vane har min stemme også forsvunnet. Dette gjør at det virker som en svært alvorlig situasjon på mine ukrainske venner. De siste to dagene har jeg latt meg fascinere av hvor behjelpelige alle er for at jeg skal bli frisk. En gav meg pakke med c-vitaminer og tablett mot tett nese, en gav meg to pakker med papirlommetørkler, en gav meg tyggetabletter mot sår hals, en presset i meg te med honning, og sist men ikke minst en god venn som er lege som anbefalte salve til utvortes bruk, i tillegg til oppfølging pr telefon.
Det er godt med venner som bryr seg! Jeg begynner også å forstå hvorfor det ligger et apotek på hvert gatehjørne i Ukraina.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Kan det også ha noe å gjøre med det gammelukrainske ordtaket: "Det er dobbelt synd når mennesker som har et godt budskap mister stemmen, og ille vil det gå den som ikke hjelper"?
SvarSlettJeg håper selvfølgelig også at du blir god igjen! Blir du å treffe i Bergen en gang før medio juni?