Den mellomstore byen Ulyanovsk (opprinnelig Simbirsk) er oppkalt etter byens store sønn: Vladimir Ilitsj Uljanov, med pseudonymet Lenin. Han var på alle måter en fremtredende skikkelse i det tidligere Sovjet. Det er fasinerende hvordan en ateistisk kommunist ble gjenstand for en enorm persondyrkelse. Alle husene hvor han har bodd har blitt gjort til museer. To av dem ble flyttet til et sted der det ble bygd et gigantisk lenin-senter. Hele familien, og spesielt hans far, har mange statuer av seg rundt omkring i byen. Hovedgaten i byen har selfølgelig navnet "Lenins gate".
Så spør jeg meg: Hva må jeg utrette i dette livet for at noe tilsvarende skal skje med Bergen eller Trondheim? Tenk så morsomt om Bergen kunne kalles "Breivoldshavn", og lungegårdsvannet gjøres om til en minnepark for min store person?
Da slår det meg at min karakter nok ikke hadde hatt godt av det, såpass kjenner jeg meg selv. Vi får la det bli med tanken.
Salme 115...
mandag 30. mars 2009
Ut på tur
I skrivende stund har jeg akkurat kommet tilbake til Odessa etter en spennende reise til Russland. Det var ni glade sjeler som tok turen oppover: Min gode venn Kristian Lande (som kom på besøk til Odessa, og ble med til Russland), Alexander og hans familie (med to små barn), tre andre kristne kvinner: Eugenia, Natalya og Luba, og meg selv. Målet med reisen var byen Ulyanovsk, omtrent 2000 km fra Odessa.
Av tanker jeg har gjort meg om reisen, tar jeg med følgende:
- I Russland sies det at de har tre ting: Fulle menn, dårlige veier og fulle menn som lager veier. Kanskje ikke uten poeng. Det kan stedvis overføres på Ukraina også.
- På den andre side har Russland (og Ukraina) alle muligheter for å lage skikkelige veier. For en nordmann er det luksus å kjøre kilometer etter kilometer uten svinger gjennom paddeflatt landskap.
- Gud er god og passer på sine små, også der det er glatte veier, tett snøvær og kvinnelige sjåfører uten særlig erfaring fra vinterkjøring.
Av tanker jeg har gjort meg om reisen, tar jeg med følgende:
- I Russland sies det at de har tre ting: Fulle menn, dårlige veier og fulle menn som lager veier. Kanskje ikke uten poeng. Det kan stedvis overføres på Ukraina også.
- På den andre side har Russland (og Ukraina) alle muligheter for å lage skikkelige veier. For en nordmann er det luksus å kjøre kilometer etter kilometer uten svinger gjennom paddeflatt landskap.
- Gud er god og passer på sine små, også der det er glatte veier, tett snøvær og kvinnelige sjåfører uten særlig erfaring fra vinterkjøring.
mandag 16. mars 2009
Sammen med alle de hellige...
Forholdet mellom kirkesamfunnene, spesielt til den ortodokse kirke her nede er ikke alltid like enkelt. Den er storebror blant kirkene her nede, og har mest innflytelse og støtte fra de offisielle myndigheter. Den lutherske kirken ansees gjerne som en sekt, og omtales ofte i negative ordlag. Folk flest her er medlemmer i den ortodokse kirken, samtidig så er det mye folkereligiøsitet og gamle tradisjoner blandet inn i folks gudstro (som nevnt i blogg tidligere). Med andre ord: Likheten til Norge er slående, men med omvendt fortegn!
I går var jeg på ortodoks gudstjeneste i den nye katedralen i Odessa. Det er mye jeg ikke forstår av det som sies og gjøres, men alle kristne gudstjenester har den samme Hellige Ånd. Forskjellene til det jeg er vant til i Norge er slående, den katolske kirke blir nesten karismatisk til sammenligning. Samtidig har denne noe befriende over seg: Å kunne tilbe Jesus i fellesskap, men å slippe å bruke ord - i stedet å ganske enkelt tilbe ved å korse seg og å bøye seg. Messingen og prestenes trestemte sang gir også en spesiell stemning av hellighet og høytid.
Hva satt jeg igjen med etterpå? En interessant opplevelse. Jeg tenker at en slik messe ikke er nok for å gjøre mennesker til etterfølgere av Jesus Kristus, men kan lære oss noe viktig om Gud og vårt forhold til han. De fleste forskjellige måtene å feire gudstjeneste på tror jeg har grepet noe vesentlig som andre kan lære av, så også den ortodokse. Defor tror jeg at det ikke er uten grunn at Paulus skriver: "Må dere sammen med alle de hellige bli i stand til å fatte bredden og lengden, høyden og dybden, ja, kjenne Kristi kjærlighet, som overgår all kunnskap."
I går var jeg på ortodoks gudstjeneste i den nye katedralen i Odessa. Det er mye jeg ikke forstår av det som sies og gjøres, men alle kristne gudstjenester har den samme Hellige Ånd. Forskjellene til det jeg er vant til i Norge er slående, den katolske kirke blir nesten karismatisk til sammenligning. Samtidig har denne noe befriende over seg: Å kunne tilbe Jesus i fellesskap, men å slippe å bruke ord - i stedet å ganske enkelt tilbe ved å korse seg og å bøye seg. Messingen og prestenes trestemte sang gir også en spesiell stemning av hellighet og høytid.
Hva satt jeg igjen med etterpå? En interessant opplevelse. Jeg tenker at en slik messe ikke er nok for å gjøre mennesker til etterfølgere av Jesus Kristus, men kan lære oss noe viktig om Gud og vårt forhold til han. De fleste forskjellige måtene å feire gudstjeneste på tror jeg har grepet noe vesentlig som andre kan lære av, så også den ortodokse. Defor tror jeg at det ikke er uten grunn at Paulus skriver: "Må dere sammen med alle de hellige bli i stand til å fatte bredden og lengden, høyden og dybden, ja, kjenne Kristi kjærlighet, som overgår all kunnskap."
mandag 9. mars 2009
Kvinnedagen
I går var det 8.mars, den internasjonale kvinnedagen. I Norge forbindes dagen gjerne med demonstrasjonstog (har jeg hørt), og hjertelige gratulasjoner med et lite glimt i øyet. Dagen har tilhørt kvinnebevegelsen og rødstrømpene. Hvordan markeres så kvinnedagen i et land totalt blottet for kvinnebevegelse, og der ordet "rødstrømpe" kun fører tankene til komunismens dager?
Kvinnedagen er her en nasjonal festdag, nærmest en høytidsdag. I år havnet 8.mars på en søndag, men allerede fra fredagen av kom det små markeringer. Til lunsjen ble det servert ekstra god mat og drikke. Der måtte naturligvis mennene reise seg og skåle for kvinnene og si noen velvalgte, sukkersøte ord. Dagen før dagen var kjøpesentrene var smekkfulle av folk som skulle handle inn mat, drikke og gaver til den store feiringen. På markedene ble blomsterbuketter revet bort til skyhøye priser. Min venn Alexander Gross måtte også finne noe til sin kone, men slet litt med å få fantasien til å strekke til. Alle disse gavene: Jul, nyttår, bursdag, morsdag, valentinsdag og kvinnedag. Det er nesten for mye av det gode. Jeg tror at jeg her fremviste stor empati!
Selve den store dagen sammenfalt for min del med kirkegang. På gudstjenesten var tematikken også rettet mot kvinner, sangene handlet om kvinner, og mødre spesielt. Søndagskolebarna laget papirblomster som de delte ut til menighetens kvinner, som i tillegg fikk gratulasjonskort med bibelvers på. Senere på kvelden gikk jeg sammen med noen flere tur gjennom Odessas folkerike gater. Her var det stor feststemning. Lysene var vakkert tent i gågaten. Overalt ble kvinnene overøst med gratulasjoner, og telefonene ringte i et bankende kjør.
I dag er det dagen derpå, men også mandagen er nasjonal fridag. Etter høytidsdagen kommer den nasjonale sovedagen. For min del har jeg fått nok kvinnedag for lang tid framover!
Kvinnedagen er her en nasjonal festdag, nærmest en høytidsdag. I år havnet 8.mars på en søndag, men allerede fra fredagen av kom det små markeringer. Til lunsjen ble det servert ekstra god mat og drikke. Der måtte naturligvis mennene reise seg og skåle for kvinnene og si noen velvalgte, sukkersøte ord. Dagen før dagen var kjøpesentrene var smekkfulle av folk som skulle handle inn mat, drikke og gaver til den store feiringen. På markedene ble blomsterbuketter revet bort til skyhøye priser. Min venn Alexander Gross måtte også finne noe til sin kone, men slet litt med å få fantasien til å strekke til. Alle disse gavene: Jul, nyttår, bursdag, morsdag, valentinsdag og kvinnedag. Det er nesten for mye av det gode. Jeg tror at jeg her fremviste stor empati!
Selve den store dagen sammenfalt for min del med kirkegang. På gudstjenesten var tematikken også rettet mot kvinner, sangene handlet om kvinner, og mødre spesielt. Søndagskolebarna laget papirblomster som de delte ut til menighetens kvinner, som i tillegg fikk gratulasjonskort med bibelvers på. Senere på kvelden gikk jeg sammen med noen flere tur gjennom Odessas folkerike gater. Her var det stor feststemning. Lysene var vakkert tent i gågaten. Overalt ble kvinnene overøst med gratulasjoner, og telefonene ringte i et bankende kjør.
I dag er det dagen derpå, men også mandagen er nasjonal fridag. Etter høytidsdagen kommer den nasjonale sovedagen. For min del har jeg fått nok kvinnedag for lang tid framover!
søndag 1. mars 2009
Velsignet for å velsigne
I dag var jeg på gudstjeneste i Nikolajev, og hørte en historie om noe som skjedde denne jula. En ti år gammel jente bor på et barnehjem i denne byen. Disse barna får to grivna (1,7 kr) i lommepenger i måneden. Denne jenta ønsket å spare pengene sine til noe skikkelig (som hun kan eie selv - alt de får på barnehjemmet er felleseie), så hun bestemte seg få å spare til en sparebøsse, slik at hun kan spare på en trygg måte.
Kirken i Ukraina fikk i år 4500 julegaver til barn og unge i kirken, fra den lutherske kirken i Polen. Disse små julehilsnene var stort sett leker og klær. Noen av disse gavene kom til menigheten i Nikolajev, og derfra kom noen også til dette barnehjemmet. I gaven som kom til denne jenta var det en sparebøsse (kanskje den eneste av disse 4500 pakkene som inneholdt en sparebøsse). Så denne jenta bestemmer seg for å gi pengene hun har spart til noen som trenger dem mer enn seg selv: Sin egen mor som akkurat kom ut av fengsel, men som ikke er i stand til å ta seg av sin egen datter. Guds rike er et forunderlig sted! Mark 12,41-44!
Kirken i Ukraina fikk i år 4500 julegaver til barn og unge i kirken, fra den lutherske kirken i Polen. Disse små julehilsnene var stort sett leker og klær. Noen av disse gavene kom til menigheten i Nikolajev, og derfra kom noen også til dette barnehjemmet. I gaven som kom til denne jenta var det en sparebøsse (kanskje den eneste av disse 4500 pakkene som inneholdt en sparebøsse). Så denne jenta bestemmer seg for å gi pengene hun har spart til noen som trenger dem mer enn seg selv: Sin egen mor som akkurat kom ut av fengsel, men som ikke er i stand til å ta seg av sin egen datter. Guds rike er et forunderlig sted! Mark 12,41-44!
Abonner på:
Innlegg (Atom)