Marshrutka

Hver dag reiser jeg med marshrutka til jobben. Marshrutka er etter vår tankegang en buss, mens her er den offisielt en taxi med faste ruter. Det er alltid interessant å kjøre Marshrutka: Ofte er de stappende fulle, og man skal prise seg lykkelig om man i det hele tatt får plass. Bare en liten del av passasjerene har sitteplasser, de fleste må stå som sild i tønne. Ofte må man klamre seg fast i det de får tak i av håndtak eller seter – sjåførene kjører ofte i rykk og napp. I Odessa betaler man for turen når man går av bussen. Hvis man står ved den bakre utgangen kan man sende fram pengene med hjelp av de andre passasjerene. Da er det en fordel å vite navnet på holdeplassen man skal. Hvis ikke kan man prøve å presse seg fram til sjåføren – som er lettest hvis man ikke har bagasje med seg.
Skulle det bli et ledig sete, kommer det gjerne en middelaldrende dame og brøyter seg fram for å få plassen. Kvinner og barn først – i den rekkefølgen!
Heldigvis er prisen overkommelig – halvannen krone, mye underholdning for pengene!