Kvinnedagen

I går var det 8.mars, den internasjonale kvinnedagen. I Norge forbindes dagen gjerne med demonstrasjonstog (har jeg hørt), og hjertelige gratulasjoner med et lite glimt i øyet. Dagen har tilhørt kvinnebevegelsen og rødstrømpene. Hvordan markeres så kvinnedagen i et land totalt blottet for kvinnebevegelse, og der ordet "rødstrømpe" kun fører tankene til komunismens dager?
Kvinnedagen er her en nasjonal festdag, nærmest en høytidsdag. I år havnet 8.mars på en søndag, men allerede fra fredagen av kom det små markeringer. Til lunsjen ble det servert ekstra god mat og drikke. Der måtte naturligvis mennene reise seg og skåle for kvinnene og si noen velvalgte, sukkersøte ord. Dagen før dagen var kjøpesentrene var smekkfulle av folk som skulle handle inn mat, drikke og gaver til den store feiringen. På markedene ble blomsterbuketter revet bort til skyhøye priser. Min venn Alexander Gross måtte også finne noe til sin kone, men slet litt med å få fantasien til å strekke til. Alle disse gavene: Jul, nyttår, bursdag, morsdag, valentinsdag og kvinnedag. Det er nesten for mye av det gode. Jeg tror at jeg her fremviste stor empati!
Selve den store dagen sammenfalt for min del med kirkegang. På gudstjenesten var tematikken også rettet mot kvinner, sangene handlet om kvinner, og mødre spesielt. Søndagskolebarna laget papirblomster som de delte ut til menighetens kvinner, som i tillegg fikk gratulasjonskort med bibelvers på. Senere på kvelden gikk jeg sammen med noen flere tur gjennom Odessas folkerike gater. Her var det stor feststemning. Lysene var vakkert tent i gågaten. Overalt ble kvinnene overøst med gratulasjoner, og telefonene ringte i et bankende kjør.
I dag er det dagen derpå, men også mandagen er nasjonal fridag. Etter høytidsdagen kommer den nasjonale sovedagen. For min del har jeg fått nok kvinnedag for lang tid framover!