Etter et drøyt år i fedrelandet har jeg atter satt mine bein i Ukraina. Det har blitt på alle måter et varmt gjensyn - dog er det uklart hva som varmer mest: Møtet med gamle venner eller tropevarmen.
De siste ti dagene har jeg bokstavlig talt bodd på stranda, et paradoks for en som blir rastløs etter en halvtimes soling. Nå har omstendighetene vært en barneleir i regi av kirken. Et flott arbeid, utført av flotte mennesker, på et flott sted av laveste kvalitet. Men godt fellesskap og meningsfylt tjeneste veier opp for standarden på overnattingen. Disse leirene vil komme godt utav sammenligning med leirer hvilket som helst annet sted i verden.
Etter denne kommer en tidagers tenåringsleir og deretter en tidagers familieleir. Etter det har Ole Magnus sett nok strand for flere år...
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar