Landsbyliv

Denne helga var jeg med en gjeng unge mennesker på seminar for søndagsskole ledere (og potensielle ledere). Det fant sted i en liten landsby, langt utenfor allfarvei. To og en halv times kjøretur fra Odessa, derav en time på særdeles humpete vei. Her fant noen tyskere ut at de skulle bygge en landsby for tyskættede flyktninger fra Kashakstan.
Det gjør godt i kropp og sjel å få noen dager bort fra storbyen, spesielt nå som våren for alvor har gjort sin inntreden. Å våkne til hanegal, ikke til bilalarmer. Å høre fuglekvitring i stedet for tuting fra biler. Å ha kuer (også kjent som kyr), høner, katter, hundevalper og en kalkun som tusler rundt husene. Kalkunen så sitt eget speilbilde i bilen vår, og begynte derfor en intens hakking på den andre kalkunen, til forlystelse og irritasjon.
I denne landsbyen er det imidlertid stor fattigdom. Det er lite å gjøre, og fint tungvindt å besøke omverdenen. Det var godt å være der for en helg, men den pulserende storbyen er nok å foretrekke for min egen del.