Nattverd

I går var det søndag. Jeg var på min første gudstjeneste i St.Paulus kirke i Odessa. Der var det drøye 50 sjeler samlet for å overvære forkynnelsen av ordet og den rette forvaltningen av sakramentene. Min gode venn, pastor Alexander Gross, ville ha meg med som nattverdutdeler, noe jeg naturligvis ikke kunne la gå forbi meg. Å dele ut nattverd har jeg gjort før, og det er flott å kunne være med å inspirere forsamlingen med mitt blide åsyn.
Alexander foreslo at han tok vinen og at jeg skulle ta brødet. Årsaken til den rekkefølgen var nok ikke at han ville slippe å foreta kirketukten. Det er rett og slett slik at man ofte - men ikke alltid - legger oblaten rett i munnen på nattverdgjesten. Likeså sjenker man ofte rett i munnen med nattverdskalken. Da er det tross alt enklest med brødet. Så jeg gikk først med brødet, og sa etter beste evne: тела христова за тебя ламимое - Kristi legeme brutt for deg. Så var det å finne ut av hvem som ville ha brødbiten i munnen og hvem som ville ha den i hendene. Ikke helt enkelt! Det blir også alltid litt kluss når utdelerne skal dele ut til hverandre og de siste etternølerne. Her framviste jeg stor usikkerhet.
Så hvilken lærdom trakk jeg utav dette? 1) Min karakter hadde sikkert godt av å erfare å fremstå som svak, redd og skjelvende. Jeg kan ikke bygge mitt selvbilde på perfekt og lytefri nattverdsutdeling! 2) Jeg kan nå med stor innlevelse og empati forstå usikkerheten hos norske nattverdsmedhjelpere, blant annet i Eidsvåg og Åsane menigheter.