Lutheranere

Jeg har lyst til å vende et skråblikk mot lutheranere, selv om jeg kanskje ender opp med å skyte meg selv i foten. I Norge er det regelen snarere enn unntaket å være lutheraner. I Ukraina er det tvert om. Man er derfor svært bevisst sin lutherske identitet. Videre: Ingen lutheranere er mer lutheranere enn tyske lutheranere. Kirken jeg bor i og er med i, er fra Tyskland, og drives i stor grad med støtte fra Tyskland. På ytterdørene er lutherrosen vakkert gravert inn. Man feirer naturlig nok reformasjonsdagen (der er forøvrig rød liturgisk farge).
Her i Ukraina er også de ukrainske lutheranerne bevisste folk. For eksempel tar de klar avstad fra (ofte helt berettiget) bildedyrkelsen i den ortodokse kirke. Da var det morsomt å komme inn i kirka i en av landsbyene å se et eneste bilde på den hvitkalkede veggen: Et blått, falmet bilde av en streng Martin Luther. Jammen bra det ikke var Jesus eller Guds mor, den salige Jomfru Maria!
Jeg snakket med en ung dame i menigheten om hva folk flest i Ukraina tenker om lutheranere. Ukrainere flest er i utgangspunktet skeptiske til alt som ikke er ortodokst. Men heldigvis skjønner folk at kirken har bakgrunn fra den katolske kirken, og det hjelper. Hun sa: "Prestene bruker liturgiske klær under gudstjenesten, så da skjønner folk at dette ikke er en sekt." Ganske interessant at det er de liturgiske klærne som er tegnet på at man ikke er en sekt. Med disse ord vil jeg hilse til alle i Norkirken i Bergen!