Rengjøring

Med hånden på hjertet må jeg si at når det gjelder rengjøring i egen leilighet må jeg nok innøemme at jeg ikke befinner meg i elitesjiktet.
Her i Odessa bor jeg i tredje etasje i huset som er sentrum for den tysk-lutherske kirken. Denne etasjen fungerer også som et gjestehus, der de leier ut rom - for tiden er jeg eneste gjest. Dette innebærer at en voksen kvinne ved navn Ljubov jevnlig kommer innom for å vaske rommet mitt. Du tenker kanskje: Hvilken lykke! For meg skaper det trolig mer bekymring enn glede. For det første er det faktum at Ljubov kan komme inn for å vaske når som helst - selv om jeg har gitt beskjed om at det er ønskelig at hun kommer etter kl 11. Denne frykten kommer snikende hver gang jeg hører henne vaske utenfor. Kommer hun mens jeg ligger i sengen? Sitter på do eller i dusjen? Den uvissheten, den uvissheten!
Det andre er hva hun måtte tenke om ryddigheten. Hva om hun ler seg skakk over at jeg ikke stryker undertøyet. Kanskje hun ligger krokboeyd på gulvet, i latterkrampe - og der får et illebefinnende? Eller hva om hun er av sladretypen. Jeg ser med skrekk for meg meg selv gående inn i det lokale supermarkedet, og alle til stede peker på meg og sier på uforståelig russisk: Der er nordmannen som ikke stryker undertøyet, hvorpå en øredøvende latter fyller rommet. Hvordan skal jeg da få kjøpt mat? Det ville skapt ekstra utfordringer for tjenesten her. Det ville også sette den generelle anseelsen til nordmenn i Ukraina i fare. Kanskje en diplomatisk krise?
Imidlertid tror jeg ikke Ljubov er den typen. Tror nok hun var like usikker på denne nordmannen som jeg var på vaskedamen. Men jeg har det jevnt ryddigere nå enn jeg har hatt det på lenge!