- Å finne det du er ute etter. Utvalget er ikke som i Norge. Det finnes tusen ting som du kan spise sammen med teen. Vin og vodka i store mengder. Ingen varer fra Toro. Ferdigmat er det også dårlig med. Krydder også meget sparsomt.
- Å finne ut av om du har funnet det du er ute etter. Er det melk eller kefir? Er det sjokoladepålegg eller dessert? Hva står det egentlig på pakken?
- Å betale for herligheten. Det virker som det er vanlig å spørre om man skal ha pose (kassadama pakker maten nedi), så jeg svarer som regel ja. Frukt og grønnsaker skal veies på forhånd, der har jeg allerede dritt meg ut. Så er det aa finne ut av hvor mye som skal betales, kan vaere utfordring der de ikke har skjerm.
- Å komme seg ut. Jeg holdt på å gå ut ingangen, men ble jaget tilbake av en vakt. Det står noen ved utgangen som sjekker at kvittering og matvarer stemmer.
Nå er det vel som med matkjøp som med narkotika. Det store kikket avtar vel for hver gang man prøver det. Må vel være på utkikk etter noe nytt og sterkere for å opprettholde status quo. Kanskje å gå på kafe?
hehe! moro!
SvarSlettOg konge at du blogger :)
Ta det pent!
:)
Martin
Må si det høres kjent ut. Ukrainske butikker er vel ikke så langt fra russiske :-)
SvarSlett