Historietime

Lørdag 28.august ble min kjennskap til tysk historie i Ukraina utvidet. Anledningen var minnedagen for deportasjonen av "tyske" ukrainere til Sibir og Kasakhstan i 1941. Her ble det markert ved en minnegudstjeneste der flere som opplevde deportasjonen, eller som mistet sine nærmeste fortalte sin historie. I sovjettida hadde folk sin nasjonalitet skrevet i sitt pass, og hvis dine forfedre kom fra Tyskland 150-200 år tidligere var du fremdeles tysker. 28.august fikk tyskerne i sør-ukraina en til to dager å pakke sammen det de kunne bære med seg, før de ble sendt østover. Dette gjaldt også andre uønskede folkegruppe som grekere, bulgarer og tartarer. De mistet hus og hjem, og nesten alt de eide. Mange ble plassert ute på steppene, hvor de måtte grave seg jordhytter og hvor ikke hadde noen ting å leve av. Omtrent halvparten av de fordrevne døde. Noen av disse "tyskerne" rakk ikke å bli fordrevet før området ble okkupert av de ekte tyskerne. Da fronten trakk seg tilbake i 1944 ble disse deportert til Tyskland. De av disse som så var så uheldig å befinne seg i sovjetisk okkupert område i 1945, ble da sendt til Sibir. I sovjettida var det ikke mulig å flytte tilbake - det var heller ikke noe å komme tilbake til, hus og eiendeler var overtatt av andre fordrevne. I 1991, ved sovjetunionens fall ble så disse folkegruppene sendt ut av Kasakhstan, mange dro da til Ukraina. Disse "tyske" fordrevne og deres etterkommere er det som er grunnstammen i DELKU, den lutherske kirken i Ukraina.